Dataspill og slikt
Helt siden space invaders ble gitt ut i 1980, har bekymrede foreldre og bedrevitere generelt rast i media hvordan "voldelige" spill forderver vår naive og lettpåvirkelige ungdom til å vokse opp som samvittighetsløse drapsroboter. Her skal jeg ikke gå inn i mengden av kjedelige analytiske blogger ved å forsvare den ene eller andre siden ved dette. Selv støtter jeg salg av spill med vold, spetakkel og altfor mange eksplosjoner. For mange er det finfin avkobling fra hverdagen.
Det jeg derimot ikke forstår meg på er disse hverdagsspillene som har inntatt markedet de senere årene. Jeg kan nevne The Sims som hovedkjeltring innen denne sjangren. Kjære dere: Hva får millioner av mennesker til å kjøpe slike såkalte "spill"?
I spillet kan du gå rundt og pusse tenner, gå på gaten, etc, helt ordinære ting. Ingenting uvirkelig skjer. Det får meg til å lure: lever spillerne seg inn i en døll virkelighet på skjermen så de slipper å ha en selv? Eller blir deres liv kanskje enda kjedeligere enn det allerede var med dette spillet? Jeg skjønner hvorfor det aldri har vært noen sterk debatt rundt akkurat slike spill hvorvidt de påvirker ungdommen. Det blir liksom ikke aldri en forsidesak med handlinger som
"GUTT (14) GIKK UT MED BOSSET ETTER Å HA SPILT THE SIMS"
Nå, kjære moralister, dere kan ikke gni dere i fingrene ennå. Jeg har faktisk litt mer drit å fortelle om det interaktive gullegget deres. Ved å la folk gjøre kjedelige, repetitive oppgaver hele tiden på dataen, blir de sikkert dritlei av det og nekter å noensinne gjøre det samme i sitt eget liv. Skal de først gjøre en ting, så gjør de det på dataen. Det er jo bare to klikk, så er det gjort. Heldigvis er denne bølgen ikke så sterk som den engang var, selv om mange fremdeles er fortapt i denne verdenen. Skrekkscenariet som kunne inntruffet ved økt popularitet er totalt forfall av menneskeheten. Ingen gjør noe som helst. Alle trekker sine oppgaver inn i spillet og føler at det er nok innsats å gjøre det der. Slik ville det gått frem til alle datamaskiner og strømstasjoner omsider slutter å virke grunnet stopp av vedlikehold og drift. Først da kan vi slippe ut av de mentale fotlenkene og skylappene vi har satt på oss selv. Men hvilket samfunn vil vi møte? Det vil nok være for sent å reparere våre skader. Det må neste generasjon gjøre for oss. Og innen da er vi nok så apatiske at vi ikke gidder å lære den opp. Vi vil nok gå inn i en ny steinalder der vi jager reinsdyr med klubber.
Nå har jeg advart dere mot den store fare som truer vår verden. Neste punkt på min agenda er ikke like dommedagslig. Det dreier seg om Singstar, et spill som er sterkt i vinden for tiden.
Konseptet er å slippe ut din indre artist ved å spille voiceover på et utvalg sanger som kjøres på skjermen. Du tar med andre ord den lugubre karaokebaren inn i din egen stue. Karaokebarer har vel helt siden de først ble grunnlagt hatt et blodharry stempel over seg. Så hvorfor har folk nå gått mann av huse for å dra dette stempelet inn over sitt eget hjem? Er det fordi de har en skjult masochistisk glede ved å drite seg loddrett ut ovenfor venner og bekjente? Eller er det fordi de tror de faktisk har et talent bare fordi de oppdriver noen tusen poeng på likhetsbarometeret til sangen. Jeg håper inderlig det er det første og ikke det siste. Om folk tror de har talent, vil vi nok oppleve at mange søker offentligheten og vise seg frem sangmessig her. Oi Vent, det har jo allerede skjedd… Det heter Idol. Programmet hvor tusenvis av tullinger har hoppet inn i illusjonen om at de kan synge bare fordi tv-skjermen forteller det. (stol aldri fullt på media). Idol- Programmet hvor selv om du vinner, så taper du. Da mener jeg at du alltid får Idol-Gorm eller whatever du heter som livsvarig stempel. En slik skam er verre enn hva noen titusener av solgte albums kan gjøre for lommeboken din. Jeg trodde at etter Kjartan - Floppen hvor hovedvinneren knapt klarte å selge en håndfull utgivelser, at folket ville skjønne tegningen at de faktisk ikke kan synge. Nei, massene vil bedras. Siden den gang har programmet stadig produsert nye gapestokker som ungdommen frivillig legger hodet inn i. Akk…hva er dette for en underlig klode.
Det jeg derimot ikke forstår meg på er disse hverdagsspillene som har inntatt markedet de senere årene. Jeg kan nevne The Sims som hovedkjeltring innen denne sjangren. Kjære dere: Hva får millioner av mennesker til å kjøpe slike såkalte "spill"?
I spillet kan du gå rundt og pusse tenner, gå på gaten, etc, helt ordinære ting. Ingenting uvirkelig skjer. Det får meg til å lure: lever spillerne seg inn i en døll virkelighet på skjermen så de slipper å ha en selv? Eller blir deres liv kanskje enda kjedeligere enn det allerede var med dette spillet? Jeg skjønner hvorfor det aldri har vært noen sterk debatt rundt akkurat slike spill hvorvidt de påvirker ungdommen. Det blir liksom ikke aldri en forsidesak med handlinger som
"GUTT (14) GIKK UT MED BOSSET ETTER Å HA SPILT THE SIMS"
Nå, kjære moralister, dere kan ikke gni dere i fingrene ennå. Jeg har faktisk litt mer drit å fortelle om det interaktive gullegget deres. Ved å la folk gjøre kjedelige, repetitive oppgaver hele tiden på dataen, blir de sikkert dritlei av det og nekter å noensinne gjøre det samme i sitt eget liv. Skal de først gjøre en ting, så gjør de det på dataen. Det er jo bare to klikk, så er det gjort. Heldigvis er denne bølgen ikke så sterk som den engang var, selv om mange fremdeles er fortapt i denne verdenen. Skrekkscenariet som kunne inntruffet ved økt popularitet er totalt forfall av menneskeheten. Ingen gjør noe som helst. Alle trekker sine oppgaver inn i spillet og føler at det er nok innsats å gjøre det der. Slik ville det gått frem til alle datamaskiner og strømstasjoner omsider slutter å virke grunnet stopp av vedlikehold og drift. Først da kan vi slippe ut av de mentale fotlenkene og skylappene vi har satt på oss selv. Men hvilket samfunn vil vi møte? Det vil nok være for sent å reparere våre skader. Det må neste generasjon gjøre for oss. Og innen da er vi nok så apatiske at vi ikke gidder å lære den opp. Vi vil nok gå inn i en ny steinalder der vi jager reinsdyr med klubber.
Nå har jeg advart dere mot den store fare som truer vår verden. Neste punkt på min agenda er ikke like dommedagslig. Det dreier seg om Singstar, et spill som er sterkt i vinden for tiden.
Konseptet er å slippe ut din indre artist ved å spille voiceover på et utvalg sanger som kjøres på skjermen. Du tar med andre ord den lugubre karaokebaren inn i din egen stue. Karaokebarer har vel helt siden de først ble grunnlagt hatt et blodharry stempel over seg. Så hvorfor har folk nå gått mann av huse for å dra dette stempelet inn over sitt eget hjem? Er det fordi de har en skjult masochistisk glede ved å drite seg loddrett ut ovenfor venner og bekjente? Eller er det fordi de tror de faktisk har et talent bare fordi de oppdriver noen tusen poeng på likhetsbarometeret til sangen. Jeg håper inderlig det er det første og ikke det siste. Om folk tror de har talent, vil vi nok oppleve at mange søker offentligheten og vise seg frem sangmessig her. Oi Vent, det har jo allerede skjedd… Det heter Idol. Programmet hvor tusenvis av tullinger har hoppet inn i illusjonen om at de kan synge bare fordi tv-skjermen forteller det. (stol aldri fullt på media). Idol- Programmet hvor selv om du vinner, så taper du. Da mener jeg at du alltid får Idol-Gorm eller whatever du heter som livsvarig stempel. En slik skam er verre enn hva noen titusener av solgte albums kan gjøre for lommeboken din. Jeg trodde at etter Kjartan - Floppen hvor hovedvinneren knapt klarte å selge en håndfull utgivelser, at folket ville skjønne tegningen at de faktisk ikke kan synge. Nei, massene vil bedras. Siden den gang har programmet stadig produsert nye gapestokker som ungdommen frivillig legger hodet inn i. Akk…hva er dette for en underlig klode.
Døv banket opp av blind
Stadig skjer det blind vold i samfunnet som går for døve ører. skjelden har det blitt så bokstavelig ment som i denne artikkelen jeg fant i VG i dag:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=166286
(VG Nett) En blind mann fikk ikke svar på hvor mye klokken var av en døv mann. Det endte i slagsmål.
Etter å ha drukket litt alkohol ringte den blinde mannen på hos den døve naboen for å spørre om klokken, skriver Aftonbladet.
Da han ikke fikk noe svar tilbake, begynte den blinde å gestikulere for å få mannen til å forstå hva han var ute etter. Den døve forsto endelig hva naboen ville, og strakk ut armen for at mannen selv skulle få se hvor mye klokken var.
Av naturlige årsaker, kunne den blinde mannen dessverre ikke se hva klokken viste, og ble derfor irritert og provosert over at mannen ikke kunne gi ham et svar på det enkle spørsmålet han hadde stilt. Deretter gikk den blinde mannen løs på den døve naboen, og slåsskampen mellom de to 60-åringene fra Arlöv utenfor Malmö i Sverige var i gang.
- Den blinde mannen tok tak rundt den døves nakke og slengte ham ned på gulvet. Begge falt og forsatte slagsmålet, forteller politibetjent Mikael Holmström til svensk presse.
Etter at den døve mannen endelig klarte å komme seg løs, kastet han den blinde mannen ut av leiligheten sin. Dagen etter anmeldte han saken til politiet. Det var ingen vitner til hendelsen.
--------------------
De svenskene, altså
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=166286
(VG Nett) En blind mann fikk ikke svar på hvor mye klokken var av en døv mann. Det endte i slagsmål.
Etter å ha drukket litt alkohol ringte den blinde mannen på hos den døve naboen for å spørre om klokken, skriver Aftonbladet.
Da han ikke fikk noe svar tilbake, begynte den blinde å gestikulere for å få mannen til å forstå hva han var ute etter. Den døve forsto endelig hva naboen ville, og strakk ut armen for at mannen selv skulle få se hvor mye klokken var.
Av naturlige årsaker, kunne den blinde mannen dessverre ikke se hva klokken viste, og ble derfor irritert og provosert over at mannen ikke kunne gi ham et svar på det enkle spørsmålet han hadde stilt. Deretter gikk den blinde mannen løs på den døve naboen, og slåsskampen mellom de to 60-åringene fra Arlöv utenfor Malmö i Sverige var i gang.
- Den blinde mannen tok tak rundt den døves nakke og slengte ham ned på gulvet. Begge falt og forsatte slagsmålet, forteller politibetjent Mikael Holmström til svensk presse.
Etter at den døve mannen endelig klarte å komme seg løs, kastet han den blinde mannen ut av leiligheten sin. Dagen etter anmeldte han saken til politiet. Det var ingen vitner til hendelsen.
--------------------
De svenskene, altså
Dødsmerket
Forleden kikket jeg på underlivet mitt. Dette er jo ikke helt unaturlig, selv gjør jeg det stadig. Nedenfor underlivet ligger det kroppsdeler som kalles "lår". bak det ene låret har jeg en føflekk. I går innså jeg at dette ikke er en føflekk likevel. det er et stempel! Merket likner påfallende mye på kambodsja:
Hva betyr dette? Det er mange mulige svar. Ingen av dem lover godt. alt peker mot at jeg egentlig er en døds-robot produsert av Asiatene for å bekjempe kapitalisme.
EN NY VERDENSKRIG ER RETT RUNDT HJØRNET!
Hva betyr dette? Det er mange mulige svar. Ingen av dem lover godt. alt peker mot at jeg egentlig er en døds-robot produsert av Asiatene for å bekjempe kapitalisme.
EN NY VERDENSKRIG ER RETT RUNDT HJØRNET!
Mr. Vain
Lenge siden sist innlegg nå.....jeg er veldig lat.
men for å gjøre det godt igjen så skal dere se noen herlige bilder fra 80tallsfesten i går.
Til å begynne med bestemte jeg meg for å kjøre "the cool mysterious guy" look'en..
men så ble det litt for mye øl, og "uttrykket" endret seg til:
lun kveld
men for å gjøre det godt igjen så skal dere se noen herlige bilder fra 80tallsfesten i går.
Til å begynne med bestemte jeg meg for å kjøre "the cool mysterious guy" look'en..
men så ble det litt for mye øl, og "uttrykket" endret seg til:
lun kveld
Solariet fra helvete
Jeg var på trening i dag og oppdaget at det var kommet et nytt solarium til bygget. Bestemte meg for å sjekke det ut.
"Ultra Sun Master 3000" var navnet.
Helt nytt produkt, en protype.
Grei pris, så jeg betalte for 10 minutt.
og mine damer og herrer, jeg er blitt en ny mann!
"Ultra Sun Master 3000" var navnet.
Helt nytt produkt, en protype.
Grei pris, så jeg betalte for 10 minutt.
og mine damer og herrer, jeg er blitt en ny mann!
Fjols til fjells
I dag var jeg på fløyen med min nabo Stine. Det var en veldig fin tur.
Den var fin blant annet fordi vi var riktig kledd med:
*solid turtøy
*sekk
*fjellsko
De fleste vil nok mene at dette er basis for å gå på fjellet, særlig i en årstid da det er isbelagt og nedsnødd overalt.
likevel observerte vi følgende:
en bøling på 6-7 dresskledde utlendinger i finsko som hadde kavet seg opp på fjellet. Dette må være det mest idiotiske påfunn av feil bekledning jeg har sett siden Oddvar Brå begynte å gå i balletkjole under skiløpene sine. (han kom aldri over at han brakk staven).
De bare ber om å tryne så jævlig på isen og rive opp armani-dressen samtidig.
Jeg bare sier: tullinger.
Stuart og Rodney. Et eksempel på to andre karer som ikke
klarer å kle seg etter forholdene, da de dro ut til hinderløpen i skauen
Den var fin blant annet fordi vi var riktig kledd med:
*solid turtøy
*sekk
*fjellsko
De fleste vil nok mene at dette er basis for å gå på fjellet, særlig i en årstid da det er isbelagt og nedsnødd overalt.
likevel observerte vi følgende:
en bøling på 6-7 dresskledde utlendinger i finsko som hadde kavet seg opp på fjellet. Dette må være det mest idiotiske påfunn av feil bekledning jeg har sett siden Oddvar Brå begynte å gå i balletkjole under skiløpene sine. (han kom aldri over at han brakk staven).
De bare ber om å tryne så jævlig på isen og rive opp armani-dressen samtidig.
Jeg bare sier: tullinger.
Stuart og Rodney. Et eksempel på to andre karer som ikke
klarer å kle seg etter forholdene, da de dro ut til hinderløpen i skauen
Kan man se tapere?
En tanke grep meg forleden. Kan man se hvilke folk som er tapere? Tapere er ikke nødvendigvis de man finner i parken mens de tar overdose. Disse er kun de synlige taperne. Tapere kan se ut som deg og meg, de kan kle seg greit og ha ok IQ.
Hva er da en taper i samfunnet? Det er hverdagstaperne. De som ikke takler de "små" situasjonene.^
I dag satt jeg på kafe med Steinar og Ben. Kafeen har to dører, henholdsvis en inngangsdør og en låst dør ingen skal bruke. Vi satt rett ved sistnevnte dør.
Observert: Kunde som vil inn, og prøver å åpne låst dør. mislykkes. prøver igjen, hardere. Gir nesten opp men kommer seg omsider inn den godt markerte hoveddøren.
Et slikt menneske er en av de usynlige hverdagstaperne.
Så: hvordan kan vi gjenkjenne dem, uten å bevitne deres tafatte tapermanøvrer? Har de noen likhetstrekk, noe som skiller dem fra sosialdarwinismens vinnere?
Det er ufattelig at det ikke er utført noen utstrakt forskning på dette. Hadde det vært opp til meg skulle det utarbeides systematiske karakteristikker over hva "taper" innebærer som vi kan spore i enkeltindividet.
Disse bør deretter plukkes ut og stemples med TAPER i pannen.
Så kan kafèverten heller vinke dem inn riktig dør straks han ser en, enn å la taperen misbruke sin verdifulle tid med feiltakelsene sine.
Til beste for alle sier nå jeg.
nedenfor: eksempel på en taper
Hva er da en taper i samfunnet? Det er hverdagstaperne. De som ikke takler de "små" situasjonene.^
I dag satt jeg på kafe med Steinar og Ben. Kafeen har to dører, henholdsvis en inngangsdør og en låst dør ingen skal bruke. Vi satt rett ved sistnevnte dør.
Observert: Kunde som vil inn, og prøver å åpne låst dør. mislykkes. prøver igjen, hardere. Gir nesten opp men kommer seg omsider inn den godt markerte hoveddøren.
Et slikt menneske er en av de usynlige hverdagstaperne.
Så: hvordan kan vi gjenkjenne dem, uten å bevitne deres tafatte tapermanøvrer? Har de noen likhetstrekk, noe som skiller dem fra sosialdarwinismens vinnere?
Det er ufattelig at det ikke er utført noen utstrakt forskning på dette. Hadde det vært opp til meg skulle det utarbeides systematiske karakteristikker over hva "taper" innebærer som vi kan spore i enkeltindividet.
Disse bør deretter plukkes ut og stemples med TAPER i pannen.
Så kan kafèverten heller vinke dem inn riktig dør straks han ser en, enn å la taperen misbruke sin verdifulle tid med feiltakelsene sine.
Til beste for alle sier nå jeg.
nedenfor: eksempel på en taper
